Her er noen oversiktsbilder over anlegget:

Oversikt over hoved-anlegget, høyre del.	Oversikt over hoved-anlegget.	Oversikt over hoved-anlegget, venstre del
Oversikt over hoved-anlegget.	Oversikt over hyllebanen. Kontrollpanel og papirfabrikken.	Oversikt over hyllebanen. Høyås stasjon og papirfabrikken i bakgrunnen.
Oversikt over hyllebanen. Høyås stasjon og Felleskjøpet under bygging, til venstre.	Oversikt over hyllebanen. Høyås stasjon, lokstallen og dreieskiva. Hylla skal utvides her slik at siloen og resten av Felleskjøpet får plass.	Oversikt over hyllebanen.

For å komme til bak på anlegget må det trekkes fram. Anlegget har derfor alltid hatt bein med hjul på. Da hyllebanen ble bygd fikk anlegget fasong som en "U". Det var nødvendig at "bunnen" i U-en kunne tas bort slik at den gamle delen av anlegget kunne trekkes fram som tidligere. Med meget god hjelp av min far som er snekker ble det laget en utløftbar seksjon. Lenden på seksjonen tilsvarer lengden anlegget kan trekkes fram. 

Bildene viser den utløftbare seksjonen som knytter det gamle anlegget og hyllebanen sammen.

Det går en mengde kabler fra den gamle delen av anlegget til hylla. Disse er hengt opp løst i en kveil som rettet seg ut når anlegget trekkes fram. Når anlegget er framme er kablene stramme, når det skyves inn henger de ned skjult under anlegget.

Etter at den skjulte stasjonen var ferdig begynte jeg å fundere på hva slags system jeg skulle bruke for overvåking. Alternativene var et videokamera koblet til en gammel TV, WEB-kamera på en pc eller speil. Elektronisk detektering av lok og vogner var også en mulighet, men ettersom jeg hadde behov for visuell kontroll ved fjernstyrt avkoblinger av vogner var dette uaktuelt. Etter å ha testet div. kameraløsninger uten suksess hang jeg opp et gammelt speil for å teste. Det fungerte så bra at det ble en permanent løsning. 

Bildene viser speilet som benyttes for overvåking av en skjult stasjon.

Jeg har et blått forheng som fungerer som bakgrunnskulisse. Ulempen er at jeg må trekke fra dette for å se speilet. Dessuten får speilet vel mye oppmerksomhet av tilskuere.

Før digitaliseringen var anlegget manuelt blokkstyrt. Kablingen for dette er beholdt slik anlegget kan kjøres analogt hvis ønskelig. Det er også greit å kunne slå av blokker slik at vogner med belysning ikke lyser hele tiden. Blokkstyringen kontrolleres med vippebrytere på kontrollpanelene. Andre funksjoner om styres fra kontrollpanelene er veksler, avkoblere, signaler m.m.

Bildene viser de 5 kontrollpanelene. 

Opprinnelig var det meningen at anlegget skulle ha et 60-talls preg. De fleste bygningene passer til denne perioden. Det er en mengde industrier med sportilknytning som også er typisk for 60-tallet. Etter hvert har utvalget av mer moderne lok og vogner med norsk og svensk forbilde blitt bra. Dette førte til at jeg bestemte meg for å konvertere til perioden fra midt på 80-tallet og frem til nå. Jeg har beholdt gamle industrier med sidespor. Disse betjenes nå av moderne materiell på gammeldags måte. En strekning har blitt elektrifisert etter at skiftet fra damp/diesel til el/diesel skjedde. Epokeskiftet har ført til at alle bilene plutselig er veteraner. De skal etter hvert skiftes ut med moderne utgaver. Den gamle trikken er omdefinert til veterantrikk og brukes fortsatt.

Alt tar utgangspunkt i havnebyen og endestasjonen Borg. Herfra går Borgbanen, en elektrifisert bane, via Vesten til Venderud. Fra Venderud er det forgreninger til Oslo, Sverige og nordover mot Elverum. Denne banen ble anlagt fordi Østlandet og svenskene trengte tilgang til den gode havna i Borg.

Borgbanen fungerer etter punkt-til-vendesløyfe prinsippet. Dette gjør det mulig at tog fra Borg kan vendes og lagres på den skjulte stasjonen Venderud. Etter en stund kan disse togene returnere til Borg. Linjen trafikkeres av norske og svenske persontog trukket av El18 og Rc4. Det går også mye godstrafikk her, med hovedvekt på svenske og internasjonale vogner trukket av Rc4. Det er en del skifting av vogner på Vesten.

Like etter Borg viker det av en uelektrifisert sidebane som går via Storhaug til endestasjonen Høyås, som ligger et stykke inn i landet. Denne fungerer som en punkt-til-punkt bane mellom Borg og Høyås. Den store papirfabrikken Høyås Papirfabrikk er lokalisert på Høyås. Høyås Papirfabrikk har behov for mer tømmer en hva som kan leveres lokalt. De importerer derfor tømmer med båt fra Estland. Dette tømmeret tas inn via Borg Havn, og fraktes til Høyås med tog. Det går ett tømmertog med 8 vogner daglig. Det er også en del mindre industrier på Høyås og langs banen som generer trafikk med ulike typer vogner. Persontrafikk på banen skjer med norske b5 vogner. Alle disse togene trekkes av Di3 på hele strekningen, selv om den er elektrifisert i nærheten av Borg. Når persontoget kommer til Borg kobles Di3 fra. El18 eller Rc4 kobles til i motsatt ende før ferden går mot Venderud.

I den grad det er mulig ønsker jeg å benytte norske og svenske lokomotiver som er eller har vært benyttet i grensetraktene på Østlandet. 

NSB Di3:
     Modell: Brukes til gods- og persontog på Borg-Høyås banen. 
     Forbilde: Den har gått på Solørbanen i Hedmark.
NSB Di5:
     Modell: Brukes som skiftelok på Borg og Høyås
     Forbilde: Brukt som skiftelok over store deler av Norge
SJ T44:
     Modell: Brukes til tyngre skifting på Borg eller Høyås
     Forbilde: Brukes til skifting i Halden og i Sarpsborg
NS 6400:
     Modell: Brukes til tyngre skifting på Borg eller Høyås 
     Forbilde: Har vært brukt i Østlandsområdet, på lån fra Nederland.
NSB El18: 
     Modell: Brukes til persontrafikk på strekningen Borg-Venderud
     Forbilde: Går på Østfoldbanen
SJ Rc4:
     Modell: Brukes til gods- og persontrafikk på strekningen Borg-Venderud
     Forbilde: Går på Østfoldbanen.

Norske og svenske personvogner benyttes som på Østfoldbanen
Når det gjelder godsvogner benytter jeg mye forskjellig. Norsk og svensk blir prioritert, men det ruller en del kontinentale vogner på anlegget. Ikke ulikt Østfoldbanen… Det viktigste er at de er omtrent riktig epoke og at de kunne ha kommet til Norge. Gamle tyske ølvogner med glorete reklame brukes helst ikke.