Digitaliseringen er nå  ferdig. Alle lok som passer i en norsk/svensk setting er digitalisert, de resterende er satt på hylla. Jeg har valgt Digitrax Zephyr DCS50 som system. Zephyr er en stasjonær boks med en kjørekontroll på. Denne har jeg utvidet med to håndkontrollere, Digitrax DT300 og UT2. Jeg har montert Digitrax UP-5 paneler langs kanten på anlegget for tilkobling til LocoNet.

Jeg bruker hovedsaklig Roco skinner og veksler. Når jeg kjørte analogt opplevde jeg av og til at det kom en liten gnist fra hjulene idet loket kjørte i en veksel. Dette skjedde særlig med gamle modeller med grove hjul, som Minitrix's Nohab. Dette hadde ingen virkning på loket, som gikk greit gjennom vekselen uten å stoppe. Etter at jeg digitaliserte fører en slik kortslutning til full stopp for hele systemet. Det var derfor nødvendig å file litt i enkelte veksler for å få litt større avstand mellom skinnene. 

Anlegget var tidligere manuelt blokkstyrt. Alle blokker over ca. 1 m. lengde har kjørestrøm tilkoblet på flere steder for å unngå spenningsfall. Ved analog kjøring var ikke spenningsfall noe problem. Når jeg koblet på digitalstrømmen opplevde jeg et tydelig spenningsfall i et par blokker. Først trodde jeg at dette kom av for få tilkoblingspunkter for strøm. Etter litt undersøkelse viste det seg kablingen til blokkene var delvis skadet fordi ledinger var klemt for hardt i en "sukkerbit". Jeg kan ikke så mye om strøm og enda mindre om elektronikk, så min enkle konklusjon er at DCC krever bedre kabling en DC...

Vendesløyfene på anlegget styres bare med en polvender. Dette virker uten videre både analogt å digitalt. Forskjellen er hvordan man kjører i dem:
Analogt: Kjør inn og stopp. Legg over polvender og retnigs-bryter på kjørekontroll. Kjør ut.
Digitalt: Kjør gjennom uten stopp. Må legge over polvender mens toget er i vendesløyfa.
Dette holder for meg, trenger ikke vendesløyfemoduler med det første.

Jeg har to dreieskiver fra Arnold. De har automatisk polvending og funker uten videre både digitalt og analogt.

Det har separat programmeringsspor med 3 forskjellige programmeringsmåter, nødvendig hvis man benytter dekodere fra små europeiske produsenter. Dessuten støtter det programmering mens loket i drift (OPS).

Man kan koble til håndkontrollere og annet utstyr via LocoNet. Det er også mulig å koble til utstyr fra andre produsenter som støtter LocoNet, som Uhlenbroch. Hvis man bestemmer seg for å utvide blir man ikke sittende igjen med komponenter som ikke kan benyttes.

Zephyr kan adressere og kjøre 10 lok. Det er ikke noe problem å ha flere stående på anlegget samtidig. Kjørekontrollen som sitter på Zephyr har begrensede muligheter når det kommer til håndtering av flere lok på en gang, særlig det å ta over lok som er i bevegelse er nesten umulig. De fleste vil nok utvide med en håndkontroll som ikke har disse begrensningene. Den innebygde kjørekontrollen egner seg best til besøkende og barn.

Jeg har utvidet med 2 håndkontroller, DT300 og UT2.

DT300 har dobbel kjørekontroller med mange muligheter, spesielt egnet til å sette opp lok i forspann.

 UT2 er en teknisk enkel sak med god ergonomi som egner seg til fremføring av tog.

På anleggskanten har jeg montert UP-5 LocoNet paneler for enkel tilkobling av håndkontrollere.

Panelene er kablet i bakkant med kabel for LocoNet. Egnet kabel er av type telefonledning med 6 ledere. Dette fikk jeg laget i riktige lengder på Telehuset.

Jeg bruker en standard trafo fra Minitrix som strømforsyning til digitalstyringen. Dette gir litt i overkant av 12V på sporet, som passer bra til N-lok. Det går bra å ha 4 lok i drift over lengre tid uten at trafoen overbelastes.

For å få kraftigst lys er det nødvendig å isolere pærene. De kobles så til med blå og gul eller hvit ledning. Pærene vil da bli forsynt med samme spenning som det er i skinnene. Det er ofte vanskelig eller umulig å gjøre det på denne måten grunnet plassmangel.

Alternativet er droppe den blå ledningen. Pærene kobles til med gul eller hvit ledning. Den andre polen deler de med en side av strømopptaket. Ofte leder chassiset en av polene på strømopptaket, og da får pærene strøm via dette. Denne metoden gir halv styrke på lyset i forhold til spenningen i skinnene. Lok med 6 pinners NEM plugg er nesten alltid kablet på denne måten fra produsenten.

Før montering av dekoder:

Før montering av dekoder:

Etter montering av dekoder. 

Dekoder er montert på avsatt plass mellom kretskortet og chassiset. Motoren  er isolert fra chassiset med tape. 

Alle ledningene er trekt opp og loddet på oversiden av kortet. Lett å lodde men denne måten fører til en mengde ledninger som lett kommer i klem når kåpa settes på. Pærene er isolert fra chassiset med tape. De er koblet med blå felles for best mulig lys. All elektronikk er fjernet fra kretskortet.

Det var nødvendig med mye prøving og feiling med dekoderinnstillinger for å få loket til å gå pent.

Dekoder er montert på avsatt plass mellom kretskortet og chassiset. Motoren  er isolert fra chassiset med tape. 

Alle ledningene er loddet på undersiden av kortet. Der er det loddepunkter som sitter svært tett. Det er lett for å bli kortslutning/kontakt mellom punktene etter at man har loddet. Fordelen er at det blir minimalt med ledninger på oversiden av kortet. Pærene er isolert fra chassiset med tape. De er koblet med blå felles for best mulig lys. All elektronikk er fjernet fra kretskortet.

Loket gikk meget pent med standard dekoderinnstillinger. Etter litt finpussing gikk det mye bedre enn ved analog kjøring. I Minitrix Nohab er Tran et bedre valg enn Digitrax

Måtte frese bort litt av chassiset får å få plass. Oppdaget senere at Zimo & Tran passer uten fresing. Loket har ikke lys.  Går fint med standard dekoderinnstillinger

Jeg kjøpte Zimo MX 62N for å benytte muligheten for å plugge den rett i kontakten i loket. Ved installasjon fikk jeg problemer med dårlig kontakt i pluggen. Dette løste jeg tilslutt ved å fjerne kontakten og lodde dekoderen fast. Meget gode kjøreegenskaper med standard dekoderinnstillinger. Zimo er et hår bedre enn Digitrax i dette loket.

Jeg kjøpte Zimo MX 62N for å benytte muligheten for å plugge den rett i kontakten i loket. Ved installasjon fikk jeg problemer med dårlig kontakt i pluggen. Etter å ha kuttet av pinnene på dekoderen ca. 2 mm. virket det. Dekoderen kommer da litt lenger inn. Loket gikk meget bra uten dekoder, men etter dekoderinstallasjon gikk det dårlig. Etter mye prøving å feiling går det nå bra. Det er viktig å finne rett verdi for pulsen (PWM) på strømmen til motoren. Zimo og Tran dekoderne har flere innstillinger for "tuning" av motoren en Digitrax. Dette er en fordel i enkelte lok.

13.03.05:

Har anskaffet ennå et lok av denne typen, men med forskjellig lok-nummer. Det nye loket fikk også Zimo-dekoder. De har identiske innstillinger og egner seg til godt til multippelkjøring. Også på det nye loket var det dårlig kontakt i pluggen for dekoder.

Her kuttet jeg bort store deler av kretskortet. Bare endene med pæreholdere sitter igjen. 

Dekoderen får lett plass etter at kortet er fjernet. Motoren er isolert fra chassiset med tape. Bryter for valg mellom skinne- eller luftledning er fjernet. Lysene er ikke koblet til, fordi jeg ikke har funnet en metode for å isolere pærene.

Loket gikk bedre uten dekoder. Jeg har ikke greid å luke bort en ganske brå start og stopp.

Lederne på kretskortet kuttet jeg på 3 steder.

Dette gjorde det mulig å lodde alle dekoderens ledninger (rød, sort, oransje, grå, hvit, gul og blå) rett på kortet.

Så fjernet jeg alle metallklipsene som forbinder kortet med chassiset, slik at chassiset ikke lenger er strømførende. Deretter modifiserte jeg et av klipsene og monterte det slik at det leder strøm fra "blå felles" for lys på kretskortet til chassiset. På denne måten er det mulig å fjerne kortet med dekoderen på fra loket. Greit ved behov for vedlikehold.
Alle likerettere og annen elektronikk ble fjernet. 

Begge lokene gikk meget bra med standard dekoderinnstillinger. Begge lokene har identiske ytelseskurver og egner seg godt til kjøring med to lok i toget.

Modellen er bygd etter oppskrift fra Nmodell. Den har drivverk og motor fra en gammel og slitt Roco-diesel. Dekoderen er montert på en messingplate som er limt på toppen av motoren. På denne måten havner dekoderen i hytta og det er ikke nødvendig å ofre kritisk vekt for å plass. Både før og etter digitalisering blir motoren svært varm under kjøring. Tatt i betraktning det gamle drivverket går loket bra.

Alt av lyspærer og lysledere er fjernet for å få plass til dekoder. Plata som holder hjulene på plass er modifisert, og det var nødvendig å frese plass i kåpa. Dekoderen ligger like foran drevet.

Det har ingen betyding at belysningen måtte fjernes for digitalisering. I forbindelse med ombygning fra DB V65 til SJ T21 ble de utvendige tyske lysene fjernet fordi den svenske utgaven har andre lys.

Det var nødvendig å frese litt av vekta for å få plass. Når det var gjort var det lett å konvertere loket. Lysene ble isolert og koblet med blå felles.

Mer info. og bilder kommer senere.

Ny modell med klokkeankermotor. Dette loket har plugg for dekoder i tenderen. Jeg satt først i en Zimo MX 62N. Med denne dekoderen fikk loket dårlige kjøreegenskaper. Støy og rykkete gange var umulig å programmere bort.  Etter en stund byttet jeg til Minitrix 66838 som støtter både DCC og Selectrix protokollen. Med original dekoder fikk loket gode egenskaper. Trix-dekoderen mangler en del finesser, men har støtte for klokkeankermotor og funker greit i dette loket.

Hvis man fjernet kretskortet i tenderen er det trolig plass til en lyddekoder i loket. Jeg mener det skal være mulig å sette i den minste dekoderen fra Soundtraxx, DSD-090LC, med en 1/2" høytaler i tenderen.

Alle komponenter på kretskortet loddes av. Dekoder loddes på 6 loddepunkter på koret. Blå ledning til lys brukes ikke. For sikkerhets skyld satte jeg en bit tape på chassiset der dekoderen sitter.

Slik ser det ut når kortet er på plass.